Hjellegjerde i 2000-årene!
Nytt årtusen, nye muligheter!
Stikkord for tiåret er «11.september 2001, terrorangrep i New York», «Tsunami», «Concorde-ulykken», «Facebook», «Flatskjerm» «Kongelig bryllup i Norge», «The Sopranos», «Ringenes Herre» «Melodi Grand Prix feber og Fairytale», «Rap-musikk med Eminem og 50 Cent»
Motetrender var joggebukser med lavt liv, Ugg Boots og store solbriller. Lag på lag trend med tilbehør som hodeplagg, skjeft, belter og store/mange smykker.
Teknologien raser fremover i en fart. I dette tiåret begynner vi å ta internett for gitt, blir noe alle har og bruker. Dette er starten på den sosiale revolusjonen på nettet. Flere mennesker produserer innhold gjennom blogger, YouTube, Facebook og Twitter. Endelig ble også fjernsynet flatt! En liten detalj i dag, men superviktig å få tak i flatskjerm i 2005!!
Nå er vi ferdige med kraftige farger og tunge møbler. Med Millennium kom minimalismen. Trendene er preget av naturlige og rene linjer. Materialer som rustfritt stål, glass og stein erstatter furu og mahogni.
For Hjellegjerde fortsetter utviklingen som aldri før med et nytt årtusen. Markedene hjemme og i utlandet var før svært ulike, men blir nå mer og mer like. Inspirasjon fra kontinentet ga mange av de nye modellene et moderne og varig preg. «Seatingcorner», eller sjeselongdel på sofa var en nyhet i år 2000, som ga store muligheter for variasjon.
Funksjonelle sofaer og hjemmekino ble nye begrep. Her tas lenestol prinsippet over i sofa. Setene kan reguleres til hvilestilling, gjerne også med tilhørende nakkepute.
Hjellegjerdes Relaxere få større fokus, konstruert for optimal sittekomfort. Stolene har trinnløs regulering av rygg og innebygd fothviler. De er lette å bevege i alle retninger og kan leveres med gynge og 360 graders sving. Nytt var også relaxere med «Wallsaver-funksjon». Dette betyr at stolen kan stå helt inntil en vegg og ryggen likevel kan legges helt ned. Wallsaver-funksjonen sørger for at underdelen og fothvileren skyves frem når ryggen legges bakover.
Ved årtusen skifte kom også en modell som har blitt en av Hjellegjerdes lengstlevende bestselgere, nemlig Mantovani. Sofa modellen er fortsatt høyaktuell. Designer Cajus Mæhlum ønsket å få frem et moderne skandinavisk uttrykk med lekre detaljer og tilbehør.
Hjellegjerde i 1990-årene!
Dette er tiåret som ble «klemt» mellom det glade 80-tallet og forventninger til det store Millenium. Mye av trendene fra forrige tiår ble videreført ut på 1990-tallet, men med sin egenart.
Stikkord er «Sovjetunionens fall», «Nelson Mandela», «Oslo-avtalen», «OL på Lillehammer», «Norge slår Brasil i fotball VM», «Hip Hop og Breakdance» «Grunge», «Saggebukser og Buffalo sko» «Sitcom og Friends», «Playstation».
Utover på 1990-tallet ble vi stadig mer oppdatert om hva som skjedde i verden gjennom TV og PC. På grunn av god økonomi i befolkningen reiste vi oftere og lengre. Inspirasjon fra hele verden preger hjemmet, der suvenirer og minner fra reiser fikk plass i de store veggreolene i stuen.
Furutrenden og tungt møblement fortsetter, men glinsende mørkt treverk i kirsebær og mahogni blir også mer og mer vanlig. Fargepaletten for tiåret er tradisjonelle bondefarger som mørkegrønt, okergult og burgunderrødt. Det ble brukt gamle maleteknikker for å skape bonderomantisk preg på møbler og skapfronter.
Komfort og funksjonalitet preger møbeltrenden også utover i 1990-årene. Datamaskinen og videospill skapte et nytt behov for datamøbler. Mot slutten av tiåret tar menn i større omfang del i kjøkkenoppgavene. Dette medfører større bruk av og aksept for å kjøpe dyrt kjøkkenutstyr, som tidligere var forbeholdt hotell- og restaurantbransjen.
For Hjellegjerde sin del ble 1990-årene en spennende periode. Det designes og produseres modeller som aldri før og kolleksjonene blir stadig større. For sittegruppene gikk trenden i mange retninger, både klassiske og nye former. Hvilestolene fikk stadig nye funksjoner og mange spennende utforminger. Hjellegjerde utviklet på denne tiden mange attraktive hvilestoler med trinnløs regulering av både sitte- og hvilestilling. «Møbler skapt for komfort og helse!»
På markedsfronten ekspanderer Hjellegjerde. Foruten hjemmemarkedet, satses det på kontraktmarked og eksport. Med egen salgsavdeling for kontraktmarked og nye avdelinger i Tyskland, Thailand og USA, kom stadig større andeler av omsetningen herfra.
Møbelkjedene vokser seg større og får mer innflytelse. Hjellegjerde utvikler er godt og verdifullt samarbeid med en rekke slike kjede, både hjemme og ute.
Hjellegjerde i 1980-årene!
1980-tallet kan betegnes som innholdsrikt. Stikkord er «Høyrebølge og jappetid», «boligkrakk», «Hungersnød og Live Aid konsert», «Tsjernobyl-ulykke», «Commodore 64», «Puddelrock», «Hockeyhår, skulderputer og hvite tennissokker».
Et spennende tiår, som noen mener bør forbigås i stillhet.
Velstanden øker og oppussing av bolig er påvirket av nye og lettere tilgjengelige impulser fra omverden, gjennom blant annet satellitt TV-kanaler, ukeblader, filmer og musikkvideoer. Kredittkort blir en kjær venn og lån til hus, møbler og interiør mer vanlig.
På 1980-tallet ble møbeltrend og fargevalg ganske drastisk endret. Vi gikk fra det mønstrede og fargerike 1970-tallet til duse pastellfarger kombinert med hvitt. Furumøbler hadde sin storhetstid. Det ble vanlig med store reoler som skulle romme steintøy, men vel så viktig den nye TV-en, stereoanlegget og videospilleren. Vitrineskapet i furu ble pyntet med tørkede roser fra spesielle anledninger.
Komfort er et begrep i boligtrenden. Godstolen blir stadig mer avansert og får større plass i stuen, Saccosekken blir en favoritt foran TV, maten lages raskt i mikrobølgeovnen og tallerken vaskes i oppvaskmaskinen. På kvelden kryper vi opp i den varme og gode vannsengen!
For Hjellegjerde startet tiåret på verst tenkelig måte, da halvparten av fabrikken gikk opp i flammer og resten av fabrikken var mer og mindre røyk- og vannskadet. Etter maksimal innsats fra ledelse og medarbeidere, var produksjonen i gang igjen allerede etter en måned!
I 1980-årene kom det mye nytt utstyr for sømteknikk, også nye kvaliteter av soft-skum og fibervarer. Dette ble brukt som overstopping og til innsying av sømeffekter. Store buesofa er svært populært, hud og kunstskinn som møbeltrekk ble den store slageren. På det tretekniske området kom nytt utsyr som viser seg i konstruksjonen av møbler.
Et klart ønske fra møbelforhandlere på 1980-tallet var et bredt spekter av modeller som de kunne vise kundene sine. Kolleksjonen fra Hjellegjerde kom på den måten til å bli ganske rik på varianter!
Hjellegjerde i 1970-årene!
Ved inngangen av 1970 slutter betegnelsen «etterkrigstid», dette ble en overgangstid til noe nytt. Tiåret er preget av kriser, protester og pop/disco. Stikkord for tiåret er «Oljekrise», «Watergate-skandale», «EF-striden», «Kvinnesaksbevegelse», #Rockefestivaler» og «Saturday Night Fever».
Husmorens storhetstid er nå over og stadig flere kvinner tok lønnet arbeid utenfor hjemmet. Velstandsutviklingen fortsatte med oppvaskmaskiner, frysebokser, fargefjernsyn og stereoanlegg. Hjemmet ble pusset opp med trendfargene oransje, grønt og brunt, strietapet og syntetisk vegg til vegg tepper. Inn kom store reoler og sofagrupper, gjerne med mørkt treverk eller en kombinasjon av stoff og skai.
For Hjellegjerde og møbelindustrien kom 1970-årene med en ny epoke innen design. Dette skyldes bruk av laminerte trekonstruksjoner, stålrør og formstøpt kaldskum. Laminerte trekonstruksjoner førte til helt nye muligheter på grunn av bøyelighet, anvendelse av stålrør preget både form og tekniske løsninger, og bruken av formstøpt kaldskum fornyet design og utførelse av stoler og sofa.
Corona med variantene Carina og Romeo var de ledende Hjellegjerde modeller på det norske markedet i 1970-årene. De har funnet sin plass i møbelhistorien! Stoler som vakte oppsikt var modellene Luna og Manjana.
Fargekombinasjonen oransje, grønt og brunt er velkjent fra 1970-tallet. Denne kombinasjonen ser vi på både klær, møbler, interiør og maling.
Mot slutten av 1970-tallet kom de hvite veggene i hjemmet, en spe begynnelse på en trend som preget det neste tiår.
Hjellegjerde 1960-årene
1960-årene er preget av livsglede og oppgangstid. Trenden bød på fargerike, mønstrete tapeter, linoleumsgulv, respatexbord, teak, solide ullstoffer og knæsje farger. Alt fra knall oransje, lyse blått, pastell og mørk grønt kunne fint brukes i ett og samme rom. I tillegg ble plast enormt populært.
Da TV-en kom ble hele stuen ommøblert for at denne skulle være midtpunktet. Det ble i praksis Tv-apparatet som bestemte hvor sofaen skulle stå. Spisemøblementet ble satt i et hjørne eller mot en vegg, og sofaen overtar som stuens blikkfang.
Et 60-tallshjem var alt annet enn overfylt. Vi er nå midt i etterkrigstidens funkis og Scandinavian Design perioden. Etter å ha vært preget av modernisme etter krigens slutt, begynte folk å tenke enda mer praktisk. I tillegg begynte folk å tenke ergonomi. Møbler ble utformet med tanke på å gjøre arbeidet lettere. Et viktig moment var at møblene skulle være lette å holde rene, det skulle også være lett å komme til under dem. Vendbare puter i både sete og rygg, og delvis også i armlenene, var noe kundene satte stor pris på. Ved siden av skumgummi og skumplast som stopning og puteinnlegg, ble det nå benyttet en del dunputer og særlig ide finere modellene.
I 1960-årene var folk opptatt av at møblene skulle være enkle og brukervennlige, dette gjenspeiler noe av den trenden vi ser i dag.
Hjellegjerde stolen Bravo relanseres
I år er Hjellegjerde 80 år og i den anledning har vi relansert klassikeren «Bravo» fra 1950-tallet.
Bravo ble opprinnelig designet i 1957, året etter den klassiske Blinken stolen ble lansert. Bravo ble også tegnet av Sigurd Ressell da han var ansatt ved tegnekontoret Rastad og Relling. Den er i stor grad tuftet på Blinken, men med stoppede armlener og komfortabel løs nakkepute. Tredetaljene med de elegante linjene er også en viktig del av Bravo designet. Når den nå har blitt relansert kommer den med fotskammel som gjør denne lenestolen særdeles komfortabel. Bravo er en klassiker fra 50-tallet som garantert skaper blikkfang i stuen din. Detter er norsk møbeltradisjon på sitt beste.
Bravo kan bestilles i alle Møbelringen butikker i hele landet!
Hjellegjerde 1950-årene
Etter krigens slutt i 1945 skulle landet bygges opp igjen. De første årene etter krigen var preget av nøysomhet og rasjonering. Utover på 1950-tallet opphevet rasjoneringene og utviklingen gikk over til et mer forbrukersamfunn. Kjernefamilien ble et nytt begrep og tiåret ble den hjemmeværende husmorens storhetstid, med ny teknologi innen husarbeid som kjøleskap og vaskemaskin.
Disse utviklingstrendene gjenspeiler også møbelindustrien. Overgangen fra førkrigstidens litt tunge og uhåndterlige møbler til etterkrigstidens lette og nette modeller. «Bestestua» ble erstattet med «dagligstua» og plassen ble utnyttet mer effektivt. Møblene skulle være funksjonelle og helst dekke flere behov, for eksempel sovesofa ble et aktuelt møbel.
En nyhet på denne tiden var de sammenskrudde fjærinnleggene. Disse gjorde det mulig å bruke løse, vendbare puter. Mot slutten av tiåret kom skumgummi i bruk. Dette revolusjonerte den tradisjonelle måten å stoppe møbler på. Stoffknapper kom også mye i bruk på denne tiden, sammen med synlig treverk på armlenene.
På grunn av den raske utviklingen innen møbelindustrien, ble det mer vanlig for bedriftene å søke hjelp hos profesjonelle designere. Hjellegjerde inngikk blant annen samarbeid med Rastad & Relling Tegnekontor og utviklet de svært populære stolmodellene Blinken og Bravo.
Markedsføring og møbellogistikk
Hjellegjerde hadde fra starten av et svært godt samarbeid med møbelforhandlere. Det ble lagt stor vekt på å besøke alle kundene så ofte som mulig for å utvikle en personlig og god kontakt. I 1951 ble en stor Bedford varebil innkjøpt og den ble benyttet til utstillingsbil. Hjellegjerde var med andre ord tidlig ute på markedsføring. Bilen ble lastet med utstillingsmodeller og dro landet rundt.
Leveringslogistikken rundt om i vårt vidstrakte land var også i endring utover 1950-tallet. I 1940-årene gikk det meste av transporten med båt langs kysten, ellers med jernbane. Lastebiler ble bare brukt til og fra kai. I 1948 fortok Otto Hjellegjerde den første pionerturen til Østlandet med møbler lastet på lastebil. Det var tydelig at kundene satte pris på å få varene til døra, så det ble gjort flere slike turer. De lastet opp den åpne lastebilen, dekte godt til med presenninger og drog i vei. Utover på 50-tallet var det flere som startet med langtransport til forskjellige kanter av landet, og store overbygde lastebiler ble anskaffet.
Hjellegjerde i 1940-årene
Hjellegjerde i 1940-årene
Hjellegjerde historien startet i kjelleren i eneboligen til Otto Hjellegjerde i Sykkylven. Vi kan lure på hvordan noen kunne starte opp med noe som helst i 1941. Det var lite penger blant folk i 1930- og 1940-årene. "En starter med to tomme hender" ble det sagt på denne tiden. Helt tomme var de vel ikke, men det var vanskelig å få lån i bankene. Etter hvert fikk de tatt små lån til utstyr og utbygging. Bedriften vokste frem små steg om gangen.
Landet var okkupert og varemangelen var stor. Manglet de noe til produksjonen, måtte de bytte til seg varer eller finne noe å erstatte det med. Den største vansken i krigsåra var å skaffe møbeltekstiler. Dette løste de på flere måter. De fikk tak i ulike typer tekstil som de farget og behandlet slik at de kunne brukes på møbler. Når noe manglet fant de alltid noe å erstatte det med. Varene de skaffet var avgjørende for hva de kunne produsere. På samme måte som varemangelen gjorde seg gjeldende, var det også mangel på produksjonsutstyr. Helst laget de utstyret selv, ellers fikk de hjelp av den lokale smeden og mekanikeren.
Et fruktbart fellesskap
Det nøkterne bondemiljøet stod sterkt da industrien vokste frem og folk var glade for å få noe å gjøre. Inntektene kom godt med. Innsatsviljen var stor, og det vokste frem et sterkt fellesskap mellom arbeiderne og arbeidsgiver. Dette er nok en god grunn til at møbelindustrien kunne vokse frem i bygda Sykkylven.
De som startet i møbelindustrien i 1940-årene, måtte starte med ufaglært arbeidskraft. Det var sin egen fagkunnskap de måtte bygge på. Men de ufaglærte, unge og gamle, la all sin godvilje og energi i arbeidet og ble fort gode fagarbeidere. De var nok glade for at de hadde fått seg noe å gjøre og følte ansvar for at de skulle lykkes og trygge arbeidsplassen. Med denne innstillingen vokste det frem et godt felleskap som lå dypt i folket på denne tiden.
En bedrift for fremtiden
De hadde tidlig planene klare for å bygge en fabrikk og i 1943 kjøpte Mindor Hjellegjerde et jordstykke på Fauske. Etter krigen, i 1946, stod fabrikk på 230 kvm klar til bruk.
Populære møbeltyper fra 1940-årene
De vakkert utformede møblene fra 1940-årene krevde stor faglig dyktighet. De var oppbygd med fjærer og stopping, ofte med synlig treverk i falmet bjørk. I dette tiåret ser vi at møblene etter hvert får en litt lettere form. En annen populær nyhet fra denne tiden er løse seteputer. Kvalitetsmessig var disse møblene uslitelige, bortsett fra tekstilet. Vi har grunn til å ta hatten av for våre fagfolk fra 1940-åra!
Kilde: Bøkene "En møbelbedrift blir til" og "Spiren"